Vi driver er lite familieoppdrett og har stor glede av våre hunder! Vi nyter tiden med valpekullene, og ser frem til å fortsette denne hyggelige hobbyen også etter at vi blir pensjonister.
Gjennom denne hundeinteressen har vi fått mange nye og gode venner, og vi syns det er svært hyggelig både med telefonsamtaler og besøk.
Vi bor på Billingstad i Asker. Vi har stort hus og god plass rundt oss. I gamle dager var huset fylt opp av 4 jenter. Nå er alle jentene voksne og forlengst flyttet hjemmefra. Vi har likevel et livlig hus – for nå har vi de små hundejentene våre å hygge oss med.
Vi kjøpe vår første cavalier i 1989. Hun kom fra Grete og Arne Hermansen på Apalåsen kennel. Da kjente vi rasen godt – for vi hadde hatt med oss en familie på fjellhytta vår som hadde en black/tan og en rubyhanne. De var hos oss hver vinterferie i mange år, og jentene og jeg hadde mast på pappa`n i huset i lange tider om egen hund.
Endelig i 1989 myknet han, og vi fikk løfte om valp. Jeg var da mest fortrolig med helfargete, så jeg sa til oppdretteren; «Jeg kan godt få den styggeste, bare det blir den mørkeste.»
Slik fikk vi Apalåsens Pernille, en tricolortispe. Og det gikk slik som det ofte går – har man først en cavalier, vil man gjerne ha en til. Så ble Pernille parret med Sorata Santino, en vakker blenheim hanne, og vi fikk vårt første kull 18. mai 1992. Det var starten på oppdrettet vårt. Vi fikk Pia, og hun ble nesten 15 år.
Vi kjøpte så Frida etter Sorata Julius og Kavaleren`s Star Light. Frida var vår første helfargete tispe, og hun var en nydelig hund – både mht. lynne og eksteriør. Vi glemmer henne aldri – for vi mistet henne alt for tidlig, bare 7,5 år gammel. Hun døde av svulst. Hjertelydene, som vi er så redde for, var imidlertidig fine. Men det hjalp jo ikke. Frida fikk ikke mange valper, men de som kom var fine.
Gjerdeheims Cavalierer 